Ukens spill av Allan Livgård

Bronsefinessen

Mitt kanskje sureste spill i karrieren skjedde under lagfinalen i Ski i 2005. Vi lå og kjempet om bronsemedalje da spillet dukket opp, og om vi bare hadde snudd dette spillet ville bronsen vært vår. For en debutant i lagfinalen ville dette selvfølgelig vært mye artigere enn 5. plassen vi nå endte opp med. Slik så spillet ut:
Giver: Syd

Sone: Ingen
allan-livgard

Etter et litt tvilsomt meldingsforløp kom motparten i 7 hjerter.  I spillet før hadde de gått bet i 6 hjerter etter et godt utspill, og vi skulle sette de på prøve igjen. Makker Erik Eide valgte å spille ut kløver dame (normalt er ikke et utspill av Qx å anbefale mot en sjuer), og det skapte et interessant problem for spillefører. Nå lurer du kanskje på hvilket problem det egentlig skapte, spillet ser jo ut til å stå på at spillefører får trumfet en ruter i bordet og tatt sparfinessen. Bordet kløverfarge kan ikke trumfes god, siden det ikke er inntak på Syds hånd.

Når spillefører stakk opp i bordet fulgte jeg ubesværet på med kløver 10. Nå kunne det se ut som om makker hadde spilt ut kløver fra QJ873, i seg selv ikke helt unaturlig. Nå hadde spillefører plutselig to finesser han kunne ta, nemlig den i spar, og en i kløver. Etter å ha trumfet en ruter i bordet var det klart for å bestemme seg. Uheldigvis for oss valgte spillefører å ta sparfinessen, og kunne like etter notere 1510 poeng og vunnet storeslem. Nå var jeg kanskje litt frekk, ung som jeg ennå var, så jeg måtte nesten spørre spillefører hvorfor han ikke tok kløverfinessen i stedet: «Hvilken finesse?» spurte spillerfører, det viste seg altså at han ikke hadde sett kløver 10!!!!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *